Rakettponnier, knall, fall og Arne-Willy

Heihei alle sammen!

Den tredje og siste dagen på aeg er nå over, og vi sitter i skrivende stund på toget mot Gardemoen hvor vi skal sove til imorn, og så skal vi reise videre til Finnmark med fly imorn tidlig.

Idag våknet vi litt senere enn hva vi har gjort de siste dagene, men fortsatt var vi oppe relativt tidlig, får vi ville jo få med oss så mye som mulig! Idag var det igjen sprang som sto på programmet, og først ut var kategori 2 ponniene. Det må være noe av det kuleste vi har sett, får disse ponniene hadde virkelig rakett i rumpa, de føyk rundt på banen og fløy over hindrene.img_5077Vinnerne av Ponni Grand Prix Kat II 1.10 ble Martine Mariero Mo og ponnien Odd One Out, med en feilfri runde med en tid 30.47! Denne ponnien er en skikkelig veteran på aeg, får han har deltatt der hele ellve ganger, og er faktisk så gammel som 23 år! Han holder seg virkelig godt, den ponnien der, det kan man trygt si.

Idag ble det lommebøkene virkelig slanket, får noen var de allerede tomme, men vi har overbevist skolen om at nye grimer, leietau og pisker er noe vi trenger på skolen, så det har skolehestene fått! Vi tror nok at crewet der hjemme blir smashings i ny outfit!

Ikke bare har vi sett på hest, men Veronika har også hilst på hest. Han heter Arne-Willy, og en ganske kjent blogger på hest.no, Marie(hun går under bloggnavnet Mariexxd der!) er hans eier. Veronika fikk ta bilde med han til en artikkel som heter Arne-Willy møter bloggerne(siden Veronika er rosablogger), og det var ganske kult. Våre merkelige lærere dukket plutselig opp og sto og snikfotograferte. Det var ikke helt innafor, men Arne-Willy syns det var kult og havne på denne bloggen også.

Dagen gikk i mer sprang, og vi har sett på mange flinke ekvipasjer gjennom dagen, litt knall og fall har det også blitt. Det var også mange små ryttere som red store hester, og det syns vi var imponerende, de er virkelig tøffe som tør sånt!IMG_6261.JPGOg helt på slutten fikk vi sett litt av showet som skulle være, men desverre fikk vi bare sett kostymehoppinga før vi måtte dra. Men vi fikk sett rytterne på aeg kle seg ut som cowboyer, disco-folk og Jur Vrieling utkledd som en ku. Vi er vist ikke de eneste som tenker på kuer når vi hører ordet jur? Rett før premieutdelinga på kostymehoppinga måtte vi desverre dra, og det syns vi var trist, vi gledet oss jo sånn til å se på Mounted Games, får slikt har vi ikke i Finnmark nemlig! Men, vi fant ut at vi alltids kan prøve oss på noe lignende, men med skolens store døl og til tider late fjording, fant vi ut at det kanskje ikke hadde vært så vellykket.

Så nå har vi altså vendt nesa hjemover etter noen fine dager på aeg. Vi alle har hatt det kjempebra, og det å forlate Stokke var litt trist. Men det skal bli godt å komme hjem til lille Tana igjen!

Advertisements

Spranghester på bakken!?

Hei

I går var hele programmet på AEG utelukkende sprangridning. Det hele startet klokken 09.00 med AEG Grand Prix Junior. Hinderne i denne klassen var på 1.30m. Junior-klassene er for unge ryttere i alderen 16 til 18 år. Vi syntes det var veldig imponerende å se hvor høyt nivået utøverne, som jo er på vår egen alder presterte på.

img_4357Vinner av Grand Prix Junior 1.30 sprang var Martine Eknes Henga og Zoraya 7!

Den neste klassen vi fikk med oss var Bronze Tour – 1.10m. I denne klassen var det direkte omhoppning, og ekvipasjene som kom seg feilfritt gjennom den første delen av banen fortsatte inn i omhopping uten noe stopp. omhoppningene synes vi er  det aller morsomste elementet i sprangridning fordi det da er mange som øker farten og tar krappe svinger for å være så rask som mulig. Vinneren ble avgjort på beste tid i omhoppningen, siden det var flere som kom seg gjennom feilfritt.

Vi var så heldige at vi fikk komme til en omvisning på rideanlegget til Melsom videregående skole. På denne skolen har de toppidrettslinje hest som dere kan lese mer om i her. Omvisningen fikk vi av  en veldig hyggelig dame som heter Sigrun, som vår kule lærer Moy kjenner fra ridelærerutdanningen sin. Dette rideanlegget er det største i Norge og var både imponerende og overveldende for små finnmarkinger som er vant til mindre forhold.

Når vi kom tilbake til AEG fikk vi med oss utrolig imponerende ponnisprang og senere på kvelden var det nok en clinic. Egentlig skulle denne blitt holdt av Gerry Mullins, men han var værfast på flyplassen i Amsterdam. Heldigvis steppetimg_4469

Han fikk inn to unge spranghester på 6 og 7 år. Disse hestene var på litt forskjellige steder i sin skolering. Det ble jobbet med veldig grunnlegende bakkearbeid, som overganger, avspenning og bommer. Vi kommer til å ta med oss lærdom fra denne clinicen fordi vi selv fikk se veldig tydelige resultater av hva løsgjørende bakkearbeid gjør for samspillet mellom hest og rytter. Veldig viktig!

Kort oppsummert hadde vi en helt strålende dag! 🙂

-Sigrid og Sara-

Clinic med Jens Fredricson

Idag var det tid for nok en sprangclinic! Egentlig var det Gerry Mullins som skulle holde den, men han ble desverre værfast i Amsterdam, men istedet stilte svenske Jens Fredricson opp! Idag er det nok engang jeg(Veronika) som skal skrive litt om clinicen.

img_4800Jens Fredricson er en svensk rytter som spesialiserer seg på sprang. Han har vært med på Sommer OL i 2012, hvor han ble nummer 6 i lagkonkurransen.

Clinicen startet med at Jens fikk to ryttere ut på banen på hver sin hest, begge to var relativt unge. Den ene hesten var seks år gammel, og rytteren beskrev den som talentfull med endel nerver og litt overalt. Jens nevnte at den hadde jobbet litt med changemant, altså galoppbytter, og at vi skulle se litt på hvordan den jobbet, og han nevnte at det er bra og jobbe med litt problemer, eller utfordringer iblant. Hest nummer to var en syv år gammel hest, som det ikke ble sagt så veldig mye om.

img_4843De begynte med at begge rytterne skrittet rundt, mens Jens fortalte litt. Hester går det ikke an å lure, nevnte han, og det er jo ganske sant det! Hesten merker om du er redd, og vil da bli nervøs, for hesten kjenner på pulsen til rytteren at rytteren er nervøs. Derfor snakket han litt om hvor viktig det faktisk er å være avslappet når man rir, og at det er viktig å huske å puste og ikke være anspent. Og dette mente han var noe av det viktigste når man skulle ri. img_4984

Når vi rir, så vil vi at hesten skal tenke ned med hodet, og løfte ryggen, og tenke framover. Og får at hesten skal kunne slippe ned hodet sitt, må den kunne stole på rytteren sin, sa han. Ellers kommer hesten til å gå med hodet høyt oppe og se rundt etter farer. Og her kommer det med å slappe av når man rir inn i bildet. Dersom du er rolig og avslappet og har sjenklene rundt hesten, så vil hesten kunne slappe av.

Og når hestene slappet av, så begynte de å se om hestene lystret for sjenklene. De jobbet på noen volter, og flyttet hestene får sjenkelen, “dyttet” de på en måte ut fra volta med innvendig side.På hestespråket kaller vi dette for sjenkelvikninger. Og når de merket at hesten gikk unna sjenkelen, byttet de vei og gjorde det samme på den andre sjenkelen. Dette gjorde de også i trav, både på volte og på firkantsporet.img_4874Dette var også en clinic jeg likte veldig godt, men kan helt ærlig si at gårsdagens clinicer falt litt mer i smak enn denne her. Delen før de begynte å hoppe var veldig innteressant, og jeg lærte mye nytt, og fikk igjen litt aha-opplevelser, men delen hvor de begynte å hoppe synes jeg var litt kjedelig. Men avslutningen likte jeg ganske godt da, han nevnte litt om hvor viktig opp og nedvarming faktisk er, og også litt om hvor lang den burde være, faktisk mentehan at det burde være omtrent tjue minutter lang oppvarming, 20-30 minutter med jobbing og tjue minutter nedskritting, også med nedtraving.

Alt i alt synes jeg det var en ganske ålreit clinic, selv om jeg synes det til tider var lite spennende. Men mye nytt, det lærte jeg!

-Veronika

 

 

 

 

 

Clinics, ponni-kur og flygende unghester

Første dag på aeg er overstått!

Igår våknet vi klokken 7 for og så spise frokosten klokken 8,og frokosten var rimelig grei den!Så tidlig som klokken halv ni dro vi i arenaen får og se Horze cup finaler, Kur-finalen, to clinics og unghestklasser i sprang helt på slutten av dagen.img_1795Horze cup finalen er for de rytterne som enda ikke er på internasjonalt nivå, og programmet i finalen i dag var MB:1. Vinneren i denne klassen ble ekvipasjen bestående av rytter Ingvild Hollund Surdal med hesten Titus II, og hun har virkelig all grunn til å være stolt over denne seieren, fordi Titus var nemlig 20 minutter unna å bli slaktet når Ingvild kom å hentet han får noen år tilbake. Disse to beviser virkelig at man ikke trenger å kjøpe seg en fin og dyr dressurhest får å satse dressur!

Etter Horze cup finalen var det tid for Kur. Kür er en klasse der rytteren lager programmet selv til musikk, men de har ulike øvelser som de må inkludere i programmet, som dommerne setter karakter på. Om man feks må ha med Piruetter, og man roter det til første gangen, kan man gjøre øvelsen en gang til så lenge man har tid til det. Kur er det ikke mye å se av i Finnmark, så dette her var utrolig morsomt!

img_2206Det var rimelig flotte ponnier å se i klassen  CDIP Pony Riders to freestyle music. Etter et flott ridd program av danske Laura J. Rasmussen og ponnien Hademand’s Megare stakk de av med første plassen med en prosent på 73.950% Det var virkelig velfortjent, får det var et flott ridd program!img_2692I CDI Young Rider Dressur Finalen var det norske Helena Liholt Gulli og hesten Tobajo Picez som stakk av med førsteplassen etter et meget flott program som endte med en prosent på 72.625 %. Dagens funfact: en av lærerene på skolen, Tonje, har en hest etter Tobajo Picez, og det synes vi er rimelig kult, og vi passet derfor ekstra godt på å heie på denne ekvipasjen og knipse ekstra mange bilder av disse.

Vi har allerede skrevet litt om clinicene som ble holdt av Lars Rasmussen og Jur Vrieling, og de kan dere lese om i forrige innlegg!

Så var det tid får sprang for unghestene, som var delt i 2 klasser. Klassen for 5 åringene var på 1.10 m og klassen får 6 åringer var på 1.20 m. Grunnen til at det finnes egne unghest klasser, og at de ikke starter med de erfarne og rutinerte spranghestene, er fordi hestene er under utdanning og selv om hindrene kan være rimelig høye er banen veldig enkel.img_3657Selv om banen ikke var veldig vanskelig, bød den på sine utfordringer, og det var ikke barebare får unge, uerfarne hester og komme seg igjennom, men ekvipasjen som stakk av med seieren klarte det med glans! Av 13 startende kom Anne Line Roysi og hesten Camporados på første plass med en tid på 41.86 sekunder i omhoppingen. Omhopping er det i noen klasser, hvor de som var feilfri i første runde skal ri en gang til mot hverandre, og den med best tid og minst feil vinner. Anne Line klarte om styre Camporados ganske imponerende gjennom omhoppingen, det gikk så fort og med så krappe svinger at vi nesten måtte lukke øynene. Men de kom seg helskinnet igjennom, med best tid og feilfritt, og det var mer enn godt nok får en imponerende førsteplass!

Innimellom dressur, clinics og flygende unghester var de aller fleste av oss og shoppet hesteutstyr i standene her på AEG, og lommebøkene fikk slanket seg litt!

 

-Stine, Selina og Veronika

En dag med clinics

img_3238Fra clinicen med Lars Rasmussen

Første dag på aeg er overstått, og noe av det jeg(Veronika) så mest fram til var helt klart clinicsene, og begge levde opp til forventningene! Vi var så heldige og få med oss både en dressur og en sprangclinic denne dagen, holdt av Lars Rasmussen og Jur Vrieling.

Den første clinicen var med Lars Rasmussen i dressur. Han har ridd blant annet EM i dressur for unge ryttere(i 1974, vel og merke, og startet i 1976 som hovedtrener på Skanderborg Rideklubb i Danmark. i 1983 flyttet han fra Danmark til Norge og har startet flere mesterskap og store stevner med gode resultater, og siden 2005 har han jobbet som freelance trener og berider, og han jobber med elever på alle nivåer helt opp til Grand Prix, og trener blant annet mange juniorryttere som gjør det veldig braimg_3209På clinicen underviste han fire elever på ulike nivåer. Rytterne startet med å skritte rundt, mens Lars forklarte litt om utstyret de ulike rytterne brukte, både litt om bitt, nesereimer og saler. Når hestene var ferdig varmet opp, jobbet de med blant annet sjenkelvikninger i trav, og med halvparader. Han nevnte også noe om kjernemuskulaturen, og hvor mye den har å si får ridningen. Om man vil bli en god rytter må man nesten trene ved siden av ridningen sa han. Jeg husker ikke nøyaktig alt han sa for øyeblikket, men jeg likte måten han underviste, forklarte og tenkte. Ut ifra det jeg oppfattet så virket det som om han mente det er viktig å være på lag med hesten, og det likte jeg veldig godt! Jeg fikk utrolig mange aha-opplevelser gjennom clinicen, og lærte mye nytt og ble utrolig motivert og inspirert av dette. Alt i alt, meget vellykket!img_3216Etter at vi hadde sett litt mer dressur og to klasser i sprang, var det tid får nok en Clinic, denne gang med sprangrytteren Jur Vrieling! Han er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg på sprangridning, og i 2012 tok han sølv i Sommer-OL i sprang.

img_4001På denne clinicen red han selv hestene, og først ut var en 5/6 år gammel vallak. Han begynte å ri hesten litt rundt får å kjenne på bevegelsene, og kunne om denne hesten fortelle at den var meget følsom i munnen, og derfor måtte ris mye med setet og sjenkel. Ettervært styrte han hesten mot noen bommer, og så et hinder. Mellom bommene skulle det være seks steg. Når han kom mot hinderet hadde han mye fokus på å bøye hesten og at hesten skulle kunne se hinderet i god tid. Om han merket at han kom dårlig på tok han en volte og prøvde på nytt, istedet får å bare fortsette og håpe på at de kom over helskinnet.

clinic-med-jur-vrielingSå innlegget ikke skal bli tre kilometer langt så kommer bildene i en collage. Hesten til venstre er den første hesten Vrieling red, og den til høyre er den siste han red.

Han red to andre hester, under clinicen, og begge var rundt 6/7 år. Det han fortalte mens han red disse hestene var ganske likt det han nevnte mens han red den første hesten. Hestene var selvfølgelig ganske ulike da! Det var utrolig morro å se hvordan han red disse hestene,  og det var også morsomt å høre hva han tenkte om de forskjellige hestene.

Det jeg likte veldig godt med denne clinicen som han hadde, var at han forklarte det så enkelt at det var lett å forstå, og om man var nybegynner eller mer erfaren sprangrytter var det mye lærdom i det han fortalte. I tilegg likte jeg, på samme måte som med Lars Rasmussen, tankene hans. Også denne clinicen likte jeg utrolig godt, til tross får at jeg tidligere ikke har vært så veldig spranginnterrisert, men nå tror jeg virkelig at sprang er noe jeg må prøve meg mer på!

-Veronika

 

 

På eventyr fra Finnmark til Stokke

(vi fikk litt tekniske problemer igår, og kunne derfor ikke publisere dette innlegget igår.  Men nå har vi fått fikset saker og ting slik at vi får blogget!)

Etter en lang dag med reising helt ifra lille Tana til Stokke, er vi endelig framme. I skrivende stund sitter vi i leiligheten vi skal bo i de neste dagene, som er like utenfor Oslofjord Convention Senter, hvor AEG finner sted. Og dagen har vært ganske så begivenhetsrik den.

Vi startet tidlig med rundt to timer i bil ifra Tana til flyplassen i Kirkenes. Selve bilturen var ikke veldig spennende, da vi aller fleste var rimelig trøtte. Men til tross for at klokka var rimelig tidlig var det ganske greit, for vi skulle jo ut på eventyr i den store verden.

davEtter noen rimelig kjedelige timer på fly var vi endelig framme i hovedstaden, og fire av oss dro ut på leit etter Starbucks. Etter litt fram og tilbakegåing fant vi den, og kunne konstantere at såkalt Frappuchino får vi også på mix i Tana.

davObligatorisk starbucksbilde

Så tok vi et tog fra Gardemoen til Oslo S, og det var spennende saker det. Vi presterte å gå feil en gang, som resulterte i noen minutters lenger ventetid, men vi overlevde. Vi fant ut at vi skulle tilbringe noen timer i hovedstaden når vi først var her, så da dro vi ut på shopping. Og så ble det tog enda en gang, denne gangen noe lenger. Vi har våre mistanker om at Katrine og Moy var lei av at vi pratet, så vi ble dratt med på stillesonen i toget, og der var det stille. Ganske stille. Det var ikke innafor, for det betød at vi måtte sitte i underkant av to timer uten av å si et ord, og det vil vi slippe å gjenta på hjemreisen.

Og så kom vi til vårt store reisemål, nemlig Oslofjord Conventionsenter i Stokke. Vi fant fram til leilighetene, og dro opp til AEG, i håp om å møte Anky Van Grunsven, en kjent dressurrytter som holdte en clinic i dag, men vi var litt for trege, og rakk ikke å få et glimt av henne. Men vi fikk hesteshoppet litt som trøst da, og det var meget innafor syns vi.

 

 

Hvem er vi?

Vi fikk i oppdrag av lærerene våre å skrive blogg om når vi skal på aeg, men hvem er egentlig vi?

Vi er en gjeng som går vg1 naturbruk og noen av oss vg2 samtidig, og retningen vi har valgt er hest. Med andre ord har vi hest på timeplanen, og det er ganske fantastisk. Så vi gjør litt forskjellige ting som innebærer hest, sånn som å koste gulv, møkke bokser og fylle mange høyposer. Men vi gjør morsomme ting også da, som å ri, tømmekjøre og slike greier som innebærer hest.

Vi fikk beskjed om å presentere oss selv, så nå skal dere få vite litt om hvem som står bak denne bloggen.

img_7750Først ut er Stine, hun er kul og går vg1 retning hest. Hun er fra Nesseby og har en traver som heter Coeur Photo, han er også kul og løper fort. Som hest som eier sier de jo. Om Stine løper fort vet vi ikke helt da.

img_9286Så har vi Selina, hun er egentlig fra Tana men har bodd i Alta og bor nå i Tana igjen.  Hun går egentlig retning Landbruk, men går YFF ridning på fredager, og derfor får hun også være med på turen.

img_1514Den tredje er Veronika, en såkalt 00 modell ifra nesseby som går vg1 retning hest. En litt merkelig skapning som tilbringer store deler av livet sitt i stallen og med kameraet rundt halsen, og som elsker pepsimax og små ponnier.Så har vi Sara, og Sara er snill og ganske kul. Hun går såkalt kryssløp, men det betyr ikke at hun løper i kryss. Hun går faktisk vg1 og vg2 samtdig, og det er jo ganske kult det. Sara har også en hvit prinsessehest, men om hun er en prinsesse vet vi ikke.Sigrid Gjøen sitt bilde.Og den siste personen er Sigrid, og hun går også kryssløp, hun går vg1 retning hest og vg2 landbruk. Sigrid er søring i Finnmark, og har en søt er snill og grei og har en søt hund.

Og så har vi tre andre mennesker med oss. Silje, som er en av de to kule lærlingene vi har i stallen, Katrine som til tider er å finne i stallen, og Moy, som er vår (bittelitt) kule lærer. Moy er den som stort sett tvinger oss til å møkke bokser og koste gulv.

Så det var da litt om oss, så da får vel vi nevne noen ord om hva det er vi skal? På tirsdag, altså imorgen, skal vi reise hele veien fra Finnmark får å se på Artic Equestrian Games, eller bare AEG. Aeg er et svært hesteshow som finner sted i Stokke. Her på bloggen vil dere kunne lese om det lille eventyret vi skal på!